Lammelse kan være forbundet med smerte, men trenger ikke å være det. Årsaker for tilstanden kan variere:

  • Nerveskade etter for eksempel trafikkulykke, skiveprolaps, infeksjon eller svulst på nervesystemet (hjernen, ryggmargen eller nerver andre steder i kroppen)
  • Skjelettskader, som beinbrudd eller kreft i skjelettet
  • Muskelskader, som for eksempel ved kraftig strekk
  • Medfødt hjerneskade, for eksempel at lillehjernen har utviklet seg unormalt.
  • Forgiftning
  • Trombose (blodpropp)

Symptomer

Ved total lammelse kan hunden ikke bevege seg i det hele tatt, men ligger helt flatt. Ved partiell eller delvis lammelse kan den bevege seg. Avhengig av hvilken kroppsdel som er lammet, kan den slepe ett eller flere ben etter seg, ha ansiktslammelser (vanligvis bare en side), ha problemer med å tygge, med mer.

Ofte forveksles svakheter i bakparten med lammelser. Svakhet i bakparten er et relativt vanlig symptom hos hunder med nedsatt allmenntilstand, som feber, alvorlig infeksjon, etc. For eksempel sees dette noen ganger i tisper med livmorbetennelse. De blir ofte vinglete og har problemer med å holde seg på bakbena.

Diagnose

Veterinæren kan få mye informasjon gjennom den såkalte anamnesen, sykdomshistorien. For eksempel er det viktig å vite når symptomene oppstod, om lammelsen har kommet over tid eller helt plutselig, om hunden har vært involvert i traumer som trafikkulykker eller fall, og hvordan den har det generelt.

Under undersøkelsen vil veterinæren se om det er mulig for hunden å røre seg og vurdere dens oppførsel. I tillegg til en generell klinisk undersøkelse utføres det en utvidet studie av bevegelsesapparatet, dvs. muskler, ledd og skjelett samt av nervesystemet. Blant annet vil man avgjøre om hunden har følelser i den lammede kroppsdelen eller ikke, men også finne ut om refleksene er normale, og man forsøker å konstatere hvor på kroppen skaden sitter. For eksempel kan en lammet bakpart indikere en ryggskade, eller ved lammelser i ansiktet kan en dyp øreinfeksjon være den underliggende årsaken.

Ofte utføres det røntgenundersøkelser, og i noen tilfeller annen bildediagnostikk i form av MR eller CT. Avhengig av hva som er funnet i den kliniske undersøkelsen, kan blodprøver og noen ganger analyse av spinalvæske, være aktuelt.

Behandling

Avhengig av den underliggende årsaken til lammelsen, kan behandlingen være kirurgisk eller medisinsk (konservativ).

Det er imidlertid ikke alltid en lammelse kan helbredes, og i noen tilfeller anbefales det at hunden avlives. Omfattende lammelser er en svært ubehagelig tilstand for hunden, uansett om den har smerte eller ikke, fordi den ikke kan utføre sin naturlige oppførsel, og kan også ha problemer med å tisse og få ut avføring, noe som gir følgeproblemer.

Prognose

Lammelse er alltid en alvorlig tilstand, og prognosen avhenger av hva som har forårsaket lammelsen. En akutt lammelse i et ben forårsaket av brudd har vanligvis god prognose hvis hunden får riktig behandling.

 

Redigert av veterinær i AniCura, mai 2023

Ta kontakt med veterinær

Feil

Det har oppstått en feil. Siden svarer ikke lenger som forventet.