En generell klinisk undersøkelse, inkludert en kontroll av hjerte og lunger, utføres vanligvis av veterinæren før hver narkose. I enkelte tilfeller er det nødvendig å ta blodprøver, røntgen eller ultralyd i tillegg for at veterinæren skal kunne gjøre en grundigere risikovurdering av pasienten. Narkosen tilpasses individuelt for hver hund. Det tas hensyn til rase, alder, vekt, allmentilstand og eventuelle sykdommer.
Før narkosen bør hunden være fastende.
Hvordan gjøres det?
Før hunden blir lagt i narkose, gis det vanligvis et beroligende og smertestillende legemiddel, en såkalt premedisinering. Beroligende preparater brukes for å redusere stress og uro hos dyret og for at narkosen skal bli mer stabil. Smertelindring gis vanligvis før narkosen for å forhindre at smertefornemmelser oppstår under og etter operasjonen. Omtrent 20 minutter etter premedisineringen pleier hunden være klar for å bli lagt i narkose.
Et venekateter i beinet
Før narkosen, legges det inn et venekateter i beinet. Dette er en liten, tynn plastslange som føres inn i et blodkar ved hjelp av en nål som tas ut når venekateteret er inne. Gjennom denne slangen kan man gi væske og legemidler før, under og etter operasjonen.
Narkosen
Hvilken narkosemetode som brukes avhenger blant annet av hvilket ingrep som skal utføres, hundens rase, alder og sykdomshistorie, samt klinikkens rutiner. Hunden kan puste inn narkosemiddelet, få det direkte i blodet via venekateteret eller via en injeksjon i en muskel. Ofte benyttes det en kombinasjon av disse metodene.
Inhalasjonsnarkose
Dette er en narkosemetode som er vanlig ved AniCuras dyresykehus og dyreklinikker. Narkosen starter oftest ved at hunden får narkosemiddel via sitt venekateter. Deretter føres en tube forsiktig ned i luftrøret. Den nedre delen av tuben omgis av en såkalt ”cuff” som man fyller med luft. Denne er til for at det ikke skal lekke narkosegass utenfor tuben, men også for å forhindre at mageinnhold havner i luftrøret dersom hunden skulle kaste opp under narkosen.
Under inhalasjonsnarkose, puster hunden inn narkosegass blandet med luft. Inhalasjonsnarkose anses for å være en skånsom narkoseform ettersom hunden puster ut det meste av narkosegassene igjen. Kroppen trenger derfor ikke bryte ned store mengder narkosemidler.
Når operasjonen er ferdig, slår man av narkosemiddelet og hunden får puste ren luft med oksygen fram til den våkner.
Ved visse operasjoner brukes det en ventilator som styrer pustingen.
Overvåkning
En dyrepleier overvåker hundens narkosedybde og tilstand nøye, i samarbeid med den ansvarlige veterinæren. Respirasjon, puls, blodtrykk, blodets oksygenmetning og kroppstemperatur registreres under hele narkosen. Man har overvåkingsutstyr som hjelper til med å måle alle disse parametrene.
Kroppstemperaturen holdes stabil ved blant annet at hunden ligger på en varmepute og får et temperert væskedrypp.
Oppvåkning
Når hunden begynner å våkne, fjernes tuben fra halsen og hunden tas med til oppvåkningsavdelingen. Her overvåkes den nøye til den er helt våken. Oppvåkningen skjer i et rolig og varmt miljø med dempet belysning der regelmessige kontroller av allmentilstand, puls, respirasjon og kroppstemperatur utføres. Ved behov gis det fortsatt væskebehandling og smertelindring.
Når hunden har våknet
Hunden blir normalt sett på klinikken til veterinæren bestemmer at den kan reise hjem. Effekten av narkosemidlene kan sitte igjen også etter oppvåkningen. Avhengig av hvilken operasjon den har gjennomgått og hvilken narkose som har blitt brukt, kan hunden få reise hjem samme dag, eventuelt bli igjen i noen dager.
Sedering, beroligende
Ved mindre operative inngrep anvendes gjerne sedering, det vil si et beroligende middel, i blant i kombinasjon med lokalbedøvelse og/eller annen smertelindring. Sedering kan også benyttes ved undersøkelser som f.eks. røntgen der hunden bør ligge stille.
Ved sedering injiseres et beroligende preparat under huden eller i en muskel, og hunden sovner vanligvis innen 15 minutter. Medisin som fjerner effekten av de beroligende midlene gis når operasjonen eller undersøkelsen er ferdig og hunden våkner normalt sett innen 10-20 minutter.
Risiko og komplikasjoner under narkose
Narkose innebærer alltid en risiko, selv om den i dag er betydelig mindre enn før. For en ung og frisk hund er risikoene ved narkose veldig små. Når det gjelder eldre hunder, som kanskje har en kjent eller hittil ukjent sykdom, øker risiko både ved narkose og operasjon.
Hundens rase, alder, evt. sykdommer og medisinske status påvirker også risikonivået. Det tas derfor en individuell vurdering ved hver operasjon. Risikoene må alltid veies opp mot gevinstene av at hunden legges i narkose og opereres/behandles.
Det er uvanlig at veterinæren fraråder narkose eller annen bedøvelse som gjør at operasjonen ikke kan utføres. Dagens narkosemidler og –metoder er svært sikre. Dyrepleieren styrer narkosens dybde og lengde og avbryter den når inngrepet er ferdig. Dyrepleier har hele tiden oversikt over hundens allmenntilstand før, under og etter narkosen.
Her kan du se hele prosessen og høre veterinær Helen Øvregaard fortelle om narkose.