Smittekilde
Katter kan få i seg parasitten ved å fange/spise f.eks fugler, frosker og mus som har spist parasittens mellomvert; nemlig snegler. Katten kan også få parasitten gjennom å spise snegler og sneglens slim som er på gress. Alle utekatter har derfor risiko for å bli smittet.
Parasitten vandrer til kattens lunger der den legger egg. Eggene utvikler seg til larver som katten hoster opp, svelger og som så passerer ut med avføringen. Parasitten må via en mellomvert (snegler) for å utvikle seg til et mellomstadie som nye katter får i seg som nevnt over.
Det er usikkert hvor mange katter som bærer parasitten. Mye indikerer at parasitten er mest vanlig på Vestlandet, men det er rapportert om positive prøver også fra andre steder i landet.
Symptomer
Symptomene varierer. Noen katter har ingen symptomer, og diagnosen stilles først når katten sederes og puster dårlig/har dårlig oksygenopptak i bedøvet tilstand.
Fuktig hoste er relativt vanlig, i tillegg til at katten puster raskere enn vanlig. Hos noen katter ser man renning fra nese og øyne. Det er vanlig med mer alvorlige symptomer på katter med dårlig immunforsvar; f.eks unge katter, hjemløse katter, eldre katter og katter med andre sykdommer.
Diagnose
Parasitten påvises ved at veterinæren finner egg i kattens avføring ved bruk av Baermannstest på klinikken, og rett behandling startes basert på dette. Prøven kan også sendes til eksternt laboratorium for verifisering om man er usikker.
Ikke alle typer ormekurer virker mot lungeorm, og derfor er riktig diagnose før behandling viktig!
Behandling
Behandling startes etter at man har påvist parasitten i kattens avføring.
Behandlingen er å gi katten ormekur, og følges opp med avføringsprøver for å sikre at katten er kvitt lungeormen. Kuren må utvides om prøven stadig er positiv.
Ingen ormekur virker forebyggende. Det finnes heller ikke vaksine eller annen forebyggende behandling.
Lungeormen er artsspesifikk, og kan derfor ikke smitte til hunder, kaniner eller menneske!