En urinprøve gir god informasjon om man har mistanke om for eksempel urinveisinfeksjon. Katten kan også ha stein eller krystaller i urinblære eller urinveier, eller det kan finnes spor av sukker, ketoner eller protein i urinen, noe som tyder på diabetes eller nyresykdom.
Katter kan være litt vanskelige å få en urinprøve fra. Én måte er å bruke en spesialsand i kattetoalettet i stedet for den vanlige kattesanden. Denne vil ikke suge til seg urinen som da blir liggende i bunnen av kassen slik at man kan samle den opp. Katten kan da fortsatt grave i sanden slik som den gjør til vanlig. Det er viktig at man rengjør kassen godt før man heller oppi spesialsanden.
Dette trenger du
- Ren toalettkasse
- Katkor (eller lignende produkt)
- Pipette
- Ren beholder
Tøm kattekassen og rengjør den grundig. Tilsett Katkor eller annet materiale som ikke trekker til seg fuktighet i kassen. Noen katter er litt ømtålige for ny "sand" i kassen sin, og kan vegre seg fra å gå på kassen. Følg med, og spør veterinæren om hjelp.
Trekk opp urinen med pipetten (minimum ti milliliter) og hell det på en ren beholder. Lukk beholderen godt, og skriv kattens navn og ditt etternavn tydelig på den. Lever prøven så fort som mulig til veterinæren. Om det går litt tid, skal den oppbevares i kjøleskap og ikke i romtemperatur. Urinprøven må aldri være mer enn et døgn gammel, da kan for eksempel sukkerinnhold og bakterieinnhold bli påvirket.
Se en film om hvordan det skal gjøres:
Hos veterinæren kan man ta en urinprøve direkte fra blæren (cystocentese) for å få en steril prøve. Det stikkes da en tynn nål gjennom bukveggen og inn i blæren slik at man kan trekke ut urinen direkte. Dette går veldig fort og det er sjeldent at katten viser tegn på smerte/ubehag. Hvis blæren er vanskelig å kjenne kan en ultralydprobe brukes for å være sikker på at nålen stikkes på riktig sted.
Ulike analyser
Urinprøven kan analyseres på flere måter. Som oftest brukes det spesielle testremser som dyppes i urinen. Disse kan man lese av direkte og eier får som regel svaret mens de er på klinikken.
I blant er det nødvendig med ytterligere analyser eller bakteriedyrkning av urinprøven. Det kan ta noen dager og opp til en uke før disse prøvesvarene er klare.
For å undersøke urinens innhold av celler, saltkrystaller eller andre dannelser, kan urinen sentrifugeres. Innholdet som samler seg på bunnen av røret, det såkalte sedimentet, kan deretter undersøkes ved hjelp av et mikroskop.
Dyrkning innebærer at en liten mengde urin fordeles på ulike næringssubstrater som deretter settes i et varmeskap i ett til to døgn. Dersom det finnes bakterier i urinen, øker de i antall og blir på den måten mulig å påvise og undersøke videre. Man kan finne ut hvilken antibiotika de er sensitive mot slik at man kan velge rett type medisin.
Her kan du lese mer om urinveisproblemer hos katt.