Innsnevringen sees oftest ved klaffen og kalles da valvulær pulmonalstenose. Stenosen fører til at hastigheten på blodstrømmen gjennom lungearterien øker og dette vil skape en bilyd når man lytter på hjertet med stetoskop. Defekten er ofte tilstede fra fødselen av, men kan i enkelte tilfeller forverres i hundens første leveår. Det er forskjellige typer og grader av pulmonalstenose. Ved hjelp av en ultralydundersøkelse av hjertet vil man kunne klassifisere alvorlighetsgrad og avgjøre hva slags type stenose hunden har. Enkelte raser er predisponerte for pulmonalstenose inkludert Engelsk Bulldog, Mastiff, Samoyed, Dverg Schnauzer, Cocker Spaniel, Beagle, Chihuahua og forskjellige typer Terrier. Hunder som har fått påvist pulmonalstenose bør ikke brukes i avl.
Avlshunder av raser som er predisponert for pulmonalstenose kan undersøkes med ultralyd i forkant av avl for å utelukke sykdom. Denne undersøkelsen utføres av veterinærer med spesialkompetanse innen kardiologi. Ta kontakt med kennelklubben for en liste over godkjente veterinærer. Mange hunder kan leve fint med mild- eller moderat grad av pulmonalstenose. Hunder med alvorlig grad stenose vil ofte vise kliniske tegn som nedsatt utholdenhet, pustebesvær, tap av bevissthet eller i verste tilfelle plutselig død.
Enkelte dyresykehus, inkludert AniCura Djursjukhuset Albano og AniCura Dyresykehus Oslo, vil kunne tilby en prosedyre som kalles ballong-dilatasjon av stenosen. Denne prosedyren anbefales dersom hunden har alvorlig grad stenose, eller dersom den har moderat grad stenose og kliniske tegn på hjertesykdom. Prosedyren utføres ved at en liten ballong føres gjennom en blodåre i halsen eller lysken, opp til pulmonalklaffen der ballongen inflateres. Prosedyren vil i de fleste tilfeller føre til at innsnevringen åpnes opp og blodet lettere strømmer til lungene, men vil ikke reparere klaffen fullstendig. Hunder som har gjennomgått en vellykket ballong-dilatasjon vil kunne leve lengre og med færre kliniske tegn. Noen hunder vil ha fordel av behandling med medisiner. Veterinæren som utfører hjerteundersøkelsen vil kunne avgjøre hvorvidt hunden bør behandles eller ikke, og hvilken type behandling som anbefales.