Årsak
Årsakene til forstoppelse kan være mange. En vanlig årsak er at hunden har spist for mye av tungtfordøyelig mat som f.eks hesteavføring, hestefôr (f.eks betefôr eller havre), fett som henges ut til fuglene, fuglefrø eller dyreknokler. Hunden kan også ha forspist seg på hundemat eller ha fått i seg et fremmedlegeme som kan forårsake stopp i tarmen.
Dersom hunden har noen form for smerte i analregionen kan det føre til at hunden ikke vil gjøre fra seg. Avføringen blir da liggende i rektum der tarmen fortsetter å dra til seg vann fra avføringen. Denne blir så hardere og hardere og dermed enda vanskeligere å få ut. Eksempler på smertetilstander som kan forårsake forstoppelse er prokitt (betennelse i rektum), perinealbrokk eller problemer med analkjertlene. En forstørret prostata kan trykke mot tarmen og gjøre det vanskeligere for hunden å defekere på grunn av at det er trangt og smertefullt. Smerten gjør at hunden heller holder seg.
Andre årsaker kan være om hunden har problemer med bevegelsesapparatet (ortopedisk/neurologisk) som gjør det vanskelig å innta en defekeringsposisjon, samt ved systemisk eller neurologisk sykdom.
Dersom hunden lett blir forstoppet kan det bety at den får for lite mosjon. Mosjon bidrar til at tiden det tar for maten å passere tykktarmen reduseres. Jo lengre tid maten oppholder seg i tarmen jo mer væske suges opp og jo vanskeligere blir det for avføringen å passere. Resultatet blir hard avføring.
Væske er viktig for regelmessige tarmbevegelser og en frisk tykktarm. Dersom hunden blir uttørket og det ikke finnes nok væske i tarmsystemet, blir avføringen hard. Hunden bør drikke ca 40-50 ml væske/kg/døgn (tilsvarer 4-5 dl vann/10 kg hund).
Andre årsaker til forstoppelse kan være bivirkning av medisinering, alder, stress eller ved et mekanisk hinder i tarmen som f.eks en tumor, granulom eller abscess (byll).
Når en ung valp får forstoppelse, skyldes det som regel at tispen ikke har slikket den ordentlig etter at den har diet. Forstoppelse kan også skyldes at tispen gir for lite eller for mye melk eller at deres allmenntilstand er nedsatt, det vil si omtrent samme årsak som ved diaré.
Symptomer
Symptomene kan være nedsatt allmenntilstand, at hunden trykker, men lite/ingen avføring kommer, oppkast, spent buk eller ubehag når buken palperes.
I alvorligere tilfeller kan hundens tarm fylles med større mengder gass, såkalt ileus, en tilstand som kan bli livstruende dersom den ikke behandles.
Hva kan man gjøre selv?
Dersom hunden har en upåvirket allmenntilstand, i utgangspunktet er frisk og det ikke finnes noen mistanke om en alvorlig bakgrunn for forstoppelsen, kan dyreeier forsøke å behandle hunden hjemme.
- Turer øker tarmmotorikken.
- Sørg for at hunden har tilgang til friskt vann og at den drikker mye.
- For å hjelpe til med å få mage/tarm i balanse, kan det være anbefalt å kjøpe en spesiell skånekost som selges hos veterinær. Noen hunder blir også bedre etter tilskudd av gode magebakterier i form av kosttilskudd.
Når bør veterinær oppsøkes?
- Ved mistanke om at hunden har spist et fremmedlegeme, f.eks en leke, tråd, garn, bein etc.
- Dersom hunden både kaster opp og er forstoppet (kan være tegn på fremmedlegeme i mage/tarm).
- Ved nedsatt allmenntilstand (feber, sløvhet).
- Dersom avføringen inneholder blod eller slim.
- Dersom hunden er under 6 måneder.
- Dersom forstoppelsen ikke har opphørt innen to dager, tross egenbehandling.
- Dersom hunden har smerter når den gjør fra seg.
- Dersom hunden har dårlig/ingen appetitt og drikker lite.
Behandling hos veterinær
Veterinæren utfører en klinisk undersøkelse der blant annet hundens allmenntilstand og forstoppelsens karakter bedømmes. Det er i blant nødvendig å foreta en røntgenundersøkelse.
Avhengig av hundens allmenntilstand og forstoppelsens karakter og årsak, kan det være nødvendig at hunden oppstalles på dyresykehuset/-klinikken for behandling. Behandlingen går ut på å øke væsketilførselen til tarmen og å myke opp avføringen ved at hunden får intravenøs væskebehandling. Hunden får vanligvis et klystér, eventuelt et vannklystér, som skjer under sedasjon (beroligende) eller narkose. Hunden vil normalt også få skånekost.
Hundens avføring kontrolleres og man tar ofte røntgen etter tømming av tarmen for kontroll.