Lus lever hele sitt liv på vertsdyret. Utviklingen fra egg til voksen lus tar to til tre uker. En voksen, blodsugende lus er 1-2 mm lang, brun til blågrå i fargen og fullt synlig.
Blodsugende lus sitter stille mens pelslus er mer mobile og kan være vanskelige å finne. Lus er betydelig vanligere på vinteren, blant annet på grunn av at man om sommeren gjerne bruker forebyggende midler mot flått som også virker mot lus.
Hundens lus smitter ikke til katt eller motsatt og ingen typer lus hos dyr kan smitte til mennesker.
Symptomer
Lus gir kløe som kan være svært kraftig. Kløen kan igjen gi kloreskader og infeksjoner i huden. Tørr hud og økt flassdannelse kan også være et tegn på luseangrep. Kraftige angrep av blodsugende lus kan i verste fall gi blodtap, særlig hos unge hunder.
Diagnose
De blodsugende lusene finner man vanligvis i den myke huden bak ørene, i armhuler eller i lysken. Man kan også se luseegg som sitter fastklistret på hårstrå. Disse vil sitte igjen etter behandling, men er da kun tomme skall og er altså ikke et tegn på at dyret fortsatt har lus.
Behandling
Ettersom lus smitter ved direkte kontakt, bør alle hunder som har kontakt med hverandre behandles samtidig. Liggeunderlag bør vaskes, kammer og børster rengjøres samt området der hunden oppholder seg på.
Veterinæren skriver en resept på legemiddel mot lus. I blant kan det være nødvendig å gjenta behandlingen.