Lus hos hund

Pelslus (Trichodectes canis) 

En voksen pelslus er gulfarget og har bredt hode. Den er ca 1,5-2 mm lang. Pelslus fester eggene sine til hårstrå. Pelslus opphoder seg som regel på hode, hals og rygg. De lever av hudrester og væske fra skader i huden. De kan vandre mye rundt på kroppen, som igjen fører til kløe og uro. Ved kraftige luseangrep kan det sees tørre skorper og håravfall. 

Blodlus (Linognathus setosus)

Blodlus er vanligere på hunder i Norge enn pelslus. En voksen blodlus er 1,2-5 mm lang, har smalt hode og er brun til blågrå i fargen. Den blodsugende lusen sitter mer stille sammenlignet med pelslusen. Den legger også egg festet til hårstrå. Den finnes oftest på hode, hals og rygg, og fører ofte til flassing, eksudasjon og skorpedannelse i huden. Store angrep av blodsugende lus kan i verste fall føre til blodtap, særlig hos unge hunder. Dette er ikke vanlig i Norge. 

Symptomer

Det vanligste symptomet på at hunden har lus, er kraftig kløe. Kløen kan være så intens at det fører til kloreskader og påfeølgende infeksjoner i huden. Noen ganger sees også tørr hud, skorper og flassdannelse. Lus som lever på hund er relativt stor (1 - 2,5 mm) og sees ofte med det blotte øyet i hudormåder hvor hunden klør. 

Diagnose

Diagnose stilles etter å ha påvist lus på hunden. Hvilken type luys som er funnet kan diagnostiseres ved å se på lusen i et mikroskop. Det er også mulig å se luseegg som sitter fastklistret på hårstrå. Disse vil sitte igjen etter behandlingen, men er da kun tomme skall og ikke et tegn på at hunden fortsatt har lus. 

Behandling

Ettersom lus smitter ved direkte kontakt, bør alle hunder som hra hatt kontakte med hverandre behandles samtidig. Lus kan også leve i korte perioder i miljøet (oftest 1-2 uker). Liggeunderlag, kammer og børster, samt området hvor hunden oppholder seg, bør derfor rengjøre godt. Veterinæren skriver en resept på legemiddel mot lus. I blant kan det være nødvendig å gjenta behandlingen.